India – en del av vår historie

privat bild

Mange kjenner til at romanifolket – romer i vid forstand, slik begrepet brukes i Sverige – har opphav i India. Men hva ligger egentlig i dette, og hvorfor snakkes det ikke mer om hos oss i Skandinavia?

Det finnes naturligvis forskere som jobber med å utforske romanifolkets indiske opphav. Ett eksempel er professor Ian Hancock, som i årevis har studert detaljene rundt utvandringen fra India og hvordan romanifolket oppstod som enhetlig folkegruppe. Det finnes også ikke-akademikere som interesserer seg for disse tingene, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom videoer på YouTube som tar for seg den indiske arven i østeuropeiske romers språk og kultur.

Likevel virker det som at India er et tema for spesielt interesserte. Spesielt når det gjelder resanderomer i Skandinavia er det relativt sjelden jeg ser folk legge vekt på den indiske koblingen, eller ta seg tid til å sette seg inn i indisk historie som del av romanifolkets historie. I Skandinavia har det blitt fokusert mer på å skrive romanifolket inn i skandinavisk historie, noe som er fullt forståelig på flere nivåer, med tanke på den utestengelsen, undertrykkelsen og tvangsassimileringen romanifolk har blitt utsatt for, ikke minst i vår del av verden. Det er da også vår rett: Vi er en del av skandinavisk og nordisk historie, og vårt folk har en selvskreven plass i den felles nordiske kulturarven.

Vi dukket imidlertid ikke opp fra ingensteds. Da våre aner ankom Europa og Skandinavia hadde de allerede lagt en lang reise bak seg. I alle områdene de reiste gjennom plukket de opp ting på veien – språk, kultur, DNA – og gjorde det til sitt eget. Men utgangspunktet vårt, begynnelsen på den lange reisen, ligger i det nordvestlige India.

Når folk i Norge snakker og skriver om romanifolkets indiske opphav, sies det som regel bare ting som at «En antar at romanifolket utvandret fra India rundt år 1000 e.Kr.»,[1] og så slutter det der, med den korte oppsummeringen. Fokuset ligger nesten alltid kun på tiden etter ankomsten til Nord-Europa, og det er akkurat som om India blir sett på som en slags ullen, mystisk «ursuppe» som det ikke er noe poeng i å utforske videre. Men slik er det jo ikke. India og dets naboland har en fantastisk rik, interessant og godt dokumentert historie som har satt sterkt preg på verden. Urgamle statsdannelser; stor verdenslitteratur på språk som sanskrit (et språk som er direkte i slekt med romani); århundrelange tradisjoner innen håndverk, musikk, billedkunst, mat og mye annet. Vi er en del av dette, og vi bør ikke glemme det – heller ikke her i Norge.

Indias daværende utenriksminister, Sushma Swaraj, ga følgende uttalelse om romanifolk under en internasjonal romani-konferanse i New Delhi i 2016: «You are the children of India who migrated and lived in challenging circumstances in foreign lands for centuries. Yet you maintained your Indian identity».[2]

I talen nevnte ministeren flere romani-grupper ved navn, inkludert skandinaviske reisende.

Historien om det indiske subkontinent fra forhistorisk tid og fram til 1000-tallet er vår historie – en historie som våre direkte stamfedre og stammødre var en del av. Dette er ikke teoretisk eller hypotetisk; det er vitenskapelig bevist gjennom flere hundre års forskning,[3] det er håndfast, det er en del av oss. Det er en arv og en forbindelse som vi fremdeles kan være stolte av, uavhengig av hva slags yrker og posisjoner våre aner hadde i India, eller hvilken kaste det skulle vise seg at vi stammer fra.

Jeg prøver ikke å påstå at India er eller bør være viktigere enn alt annet. Selvfølgelig er vi først og fremst vårt eget folk (og våre egne undergrupper og slekter innad i folket), og selvfølgelig har vi også en selvskreven tilhørighet til de ulike landene vi bor i, rundt omkring i verden. Men jeg mener at tilknytningen til India er verdt å huske på og ta vare på, også for oss som bor i Skandinavia. Det er tross alt en del av historien vår, en svært innholdsrik del av historien vår som binder oss sammen som folk – og med en større verden – og som det er synd å glemme bort.

Miriam Aurora Hammeren Pedersen
redaktionen@dikko.nu


[1] https://ndla.no/subject:846a7552-ea6c-4174-89a4-85d6ba48c96e/topic:1444fd64-a97c-46b0-8aa8-1b4d13c1e28f/topic:eec8d8ab-2145-47ca-ae84-e12fea981788/topic:d6a3c910-f162-4b28-8de0-f71f42f6af44/resource:1:157639 (hentet 1.1.2023)

[2] https://www.business-standard.com/article/news-ians/romas-are-india-s-children-sushma-swaraj-116021201051_1.html (hentet 1.1.2023) ; https://www.prokerala.com/news/photos/sushma-swaraj-at-the-inauguration-of-international-roma-conference-103206.html (hentet 1.1.2023)

[3] https://radoc.net/radoc.php?doc=art_b_history_stefanvalyi&lang=fr&articles=true (hentet 1.1.2023).


Att vara en oberoende tidning kostar pengar så vill du hjälpa oss med att betala vårt fika får du gärna swisha en slant till 123 242 83 40 eller bg: 5534-0046

Vill du annonsera eller sponsra, synas eller höras i våra media?
Kontakta oss på redaktionen@dikko.nu
eller ring 0768 44 51 61

IBAN: SE19 9500 0099 6042 1813 4395
BIC: NDEASESS