I dag går tankene mine til barna som vokste opp på barnehjem. Til alle de små som burde vært møtt med trygghet og omsorg, men i stedet levde under frykt.
| Text: Kai-Samuel Vigardt, minoritetshistoriker DIKKO finns på Facebook, LinkedIn, TikTok och Instagram |
Tenk å være barn, helt avhengig av voksne, og oppleve at de som hadde makt, skapte frykt i stedet for trygghet og omsorg M.en kan man egentlig tenke seg til hvordan det var, uten å ha opplevd det? Mest sannsynlig ikke.
For mange begynte det med å bli tatt fra foreldrene sine. Kanskje ganske uventende og brått, kanskje uten en forklaring. Kjente stemmer og omgivelser forsvant, og ingen visste hvordan man skulle forstå det som skjedde. Så kom de til et nytt sted, med nye voksne, nye regler, nye ansikter, uten å vite hvor lenge de skulle være der. En dag? Et år? Hele barndommen?
Å leve i en slik uforutsigbarhet er en belastning også for voksne. For et barn kan det være knusende! Når ingenting oppleves sikkert, når ingen gir deg følelsen av at her er du trygg, lærer man å være på vakt. Å ikke håpe for mye. Å ikke knytte relasjoner for sterkt.
Vi vet i dag at mange barnehjem var preget av elendige forhold, vold, overgrep, misbruk og grov omsorgssvikt. Barn som allerede var fratatt trygghet, ble utsatt for mer utrygghet. Alt for mange ble straffet. Alt for mange ydmyket. Alt for mange utsatt for det ingen noen gang burde oppleve, og aller minst et barn.
Mange av de barna som ble sendt på barnehjem var reisende. Barn som i tillegg til å bli fratatt familien, også ble fratatt sin kultur, sin tilhørighet og sitt språk. Mange av dem som vokste opp på barnehjem, blir fortsatt sjelden hørt i dag. Deres erfaringer og historier har i altfor stor grad blitt skjøvet til side, usynliggjort, latterliggjort eller tiet i hjel.
Gjennom sitt arbeid adopterte også Norsk Misjon Blant Hjemløse bort hundrevis av små barn. På vegne av den norske stat var målet å utrydde de reisende som folk i Norge. Dette arbeidet pågikk helt fram til 1989! Det er faktisk vår helt nære historie, norske historie!
Mange tenker nok at når tiden på barnehjemmet var over fikk de fleste seg ”vanlige liv” og la alt det vonde bak seg. Men, vonde erfaringer på barnehjem i oppveksten tar ikke slutt når barndommen er over. De setter spor, i kroppen, i nervene, i psyken, i handlinger, i relasjoner og i følelsen av egen verdi. Alt for mange har båret dette med seg i stillhet gjennom et helt liv.
Har du selv erfaring fra barnehjem, eller er du barn eller barnebarn av noen som har vokst opp på barnehjem?
Kai-Samuel Vigardt, minoritetshistoriker
Läs även Kurt Magnussons berättelse från boken Dinglarens väg – Berättelser om livet som resande – Kurt Magnusson
redaktionen@dikko.nu
Att vara en oberoende tidning, som inte har några bidrag, kostar pengar därför använder vi oss av crowdfunding. Det innebär att människor med små eller stora summor hjälper till att finansiera vår verksamhet. Magasin DIKKOs insamlingen sker via swish: 123 242 83 40 eller bg: 5534-0046
Vill du annonsera eller sponsra, synas eller höras i våra media?
Kontakta oss på redaktionen@dikko.nu
eller ring 0768 44 51 61
IBAN: SE19 9500 0099 6042 1813 4395
BIC: NDEASESS
