Romer och Resande från Norge och Sverige uttalar sig om det etniska registret i Norge

DIKKO kollage

Norsk polis har kartlagt romer i ett register som omfattar över 650 personer. Man uppskattar att det totalt finns mellan 500 och 750 romer i Norge. Företrädare för polisen i Norge nekar till att det rör sig om ett etniskt register och menar att man använt sig av registret för att kartlägga brottslighet i Norge. Ärendet ligger nu på datamyndighetens bord.

Text: Britt-Inger Hedström Lundqvist E-post: britt-inger@dikko.nu
DIKKO finns på FacebookTwitter, LinkedInTikTok och Instagram

DIKKO skrev om det norska registret den 5 mars 2024 i artikeln Norskt olagligt romregister har uppdagats och har därefter tagit kontakt med föreningar och privatpersoner för att höra vad de tänker om det etniska registret.

– Det er ikke tillatt å gjøre slike registreringer eller kartlegginger uten at disse har et legitimt formål og i utgangspunktet skal det være knyttet til etterforskning av et konkret straffbart forhold. Dette følger av politiregisterloven, sier advokat og leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen Mette Yonne Larsen till Aftenposten den 6 mars 2024.

DIKKO har pratat med företrädare för Romer och Resande från både Norge och Sverige:
Från Norge har vi varit i kontakt med Sunita «Fanny» Lakatosova som jobbar som brobyggare på centret Romano Kher och Lillan Støen, sekretærTaternes Landsforening.
Från Sverige har vi varit i kontakt med Hans Caldaras svensk – romsk aktivist,  författare och debattör som haft en framträdande roll i romfrågan i Sverige under många år och Linda Lundqvist, ordförande i föreningen RUNG och chefredaktör på magasin DIKKO.

Sunita «Fanny» Lakatosova jobbar som brobyggare på Romano Kher säger att:

De fikk informasjon om registeret via kyrkans bymission på et møte. Der fortalte de at det finnes et register, et såkalt slektstre. Det som ble sagt på møtet skapte en stor bekymring blant dem som kom for å lytte.

Fanny forteller at det var mange som ringte og lurte på hva det egentlig betydd det som ble sagt på møtet. Under samtalet med Fanny blir det klart at folk er redde at historien skal gjenta seg.

– Frykten, sier Fanny, er det som har vært tydeligst. Men også en bekymring om hva som kommer til å skje i fremtiden.

Vad vill ni ska hända nu?

At politiet ikke annerkjenner at de har gjort feil, gjør ikke saken bedre.

– Vi krever at en handlingsplan mot antisiganisme! Foreløpig lever romer i frykt for hva som vil skje. Romer mister tilliten til politikken og politiet når politiet sier at de ikke har noeoversikt/register, sier Fanny.

– Vi krever at politiet skal være ærlig. Tilliten til politiet har helt forsvunnet og det kommer til å bli en lang vei å skape tillit igjen. Romer i Norge har i dag sine barne på barnehager, de bor i hus og leiligheter og de reiser ikke lengre. Det kreves tillit for å komme til dette punktet og nå har politietmisbrukt den tilliten og mange lurer på om de skal våge seg på politi og samfunn igjen.

På min fråga om vad myndigheterna i Norge behöver göra nu säger Fanny:

De skulle legge seg flat og anerkjenne at de har gjort feil. Registeret beviser at vi ikker er akseptert som vanlige folk i Norge.

– Vi trenger hjelp og jo flere av oss, jo bedre. Vi vil ikke klare oss alene, så støtte fra andre i det er utrolig viktig, sier Fanny.

En annan intressant sak som kommer fram när vi pratar om det svenska romregistret är att:

Fanny forteller at hun er et svensk rom og at hun finns med i det svenske registeret. I dag er hun sammen med en norsk rom og har barn med ham, noe som gjør risikoen åpenbar for at hun og hennes barn er også i det norske registeret.

– Nå er det ingen jeg kan si med sikkerhet siden hun ikke har sett hvilke rom som er med i registeret, men ettersom nesten hele gruppen er registrert er det ganske sannsynlig at hun også er med i registeret, avslutar Fanny samtalet.

Lillan Støen, sekretær, Taternes Landsforening menar att:

– Politiet i Norge har ført ulovlig register over norske Rom(a) – avslørende og skremmende. 

Politiet har bedrevet omfattende slektsgranskning på en av Norges nasjonale minoriteter – uetisk, ulovlig, umoralsk og dypt sjokkerende. Vi forventer at politiet er de som skal beskytte oss og sørge for at lover og regler håndheves.  Vi forventer at politiet har kunnskap om lover som er vedtatt for å beskytte befolkningen, og at særlig politiet ikke er de som med viten og vilje bryter dem.

Norske Roma ble ekskludert fra landet før andre verdenskrig, resultatet var at de aller fleste som ble ekskludert ble drept i tyskernes konsentrasjonsleirer, kun fire kom tilbake.  Etterkommerne fra disse fire er utførlig registrert hos politiet. 655 personer i alle aldre omfattes av politiets Rom(a) slektstre – barn, unge, voksne, eldre og døde. I Sverige ble et lignende register oppdaget i 2013.  Da ble det konstatert at slik registrering er ulovlig.  Politiet i Sverige uttalte at registerets formål var å «kartlägga allvarlig brottslighet och nätverk». 

Norsk politi sier at registeret er laget med «utgangspunkt i kriminalitet», ikke etnisitet.  Det er kun personer tilhørende den nasjonale minoriteten Rom(a), i registeret.  En fullstendig oversikt over etterkommere etter fire personer, et slektstre, etnisk registrering per definisjon. Likestillings- og diskrimineringsloven gir et generelt forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, og presiserer at «etnisitet» blant annet omfatter nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet omfatter både direkte og indirekte diskriminering, samt trakassering. 

FNs rasediskrimineringskonvensjon ble gjort til del av norsk rett i 2005.  Konvensjonen forbyr diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Forbudet mot diskriminering gjelder også «antatte» forhold ved en person. Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020-2023) ble lansert i desember 2019. Handlingsplanen hadde ni innsatsområder. To av dem var straffesakskjeden og offentlige tjenester.

Det ble vedtatt en ny innsats for handlingsplan mot rasisme og diskriminering som gjelder fra 2024 til 2027. Første setning i forordet til den nye innsatsen er «Regjeringen vil forebygge og bekjempe rasisme og etnisk diskriminering i det norske samfunnet.» Rasisme og diskriminering av Rom(a) og Romanifolket/taterne er lite belyst og et ukjent tema for folk flest.  Det er gjentatte ganger krevd en egen handlingsplan mot antisiganisme på lik linje som handlingsplan mot antisemittisme og handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.  Politiets register over norske Rom(a) viser at behovet for en slik handlingsplan er prekært.

Eilert Sundt – I 1848 fikk Eilert Sundt innvilget stipend av Stortinget, med vilkår om å utføre en registrering av Romanifolket/taterne. Som et resultat av dette foretok Sundt flere landsomfattende reiser og kartla ulike slekters bevegelser gjennom landet, noe som endte opp i fire såkalte beretninger om «Fante- og landstrykerfolket i Norge», utgitt mellom 1850 og 1865.  Bør man undersøke om dette registeret er videreført?  For det er virkelig skremmende å oppdage at politiet har et slektstre over en nasjonal minoritet i Norge i 2024 til tross for ovenfornevnte lover, konvensjoner og handlingsplaner som skal hindre slik diskriminering. 

Mange personer tilhørende Romanifolket/taterne og Norske Rom(a) har liten tillit til myndigheter.  En reel frykt basert på de handlinger staten har utsatt dem for, det er en kjent sak.  Denne mistilliten nevnes ofte i dokumenter.  Mistilliten andre veien snakkes det sjelden om, men den er også reel og grundig bevist gjennom politiets avslørte handlinger. Datatilsynet skal nå undersøke om politiets kartlegging er ulovlig, advokater mener at det er det.  I motsatt fall hvilket vern har man da?  Og er alle personer mistenkt for kriminalitet i Norge registrert med et slektstre tilbake til andre verdenskrig? 

– Jeg tror vi vet svaret avslutar Lillan Støen.

Föredragshållare Hans Caldaras. Fotograf: Zoran Garic

Hans Caldaras svensk – romsk aktivist, författare och debattör undrar:

– Vad är tanken med att en myndighet utser, generellt, en etnisk grupp som kriminell? Och därmed underblåser fördomar och utsatthet för medborgare som, har varit och till synes fortfarande är, en tacksam måltavla för en rasistisk propaganda som kan associeras till nazism och högerextremistiska vindar. Det är märkligt att den norska polisen inte har tagit lärdom av det sensationella förfarandet skånepolisen, med sitt romregister, och som orsakade en storm av kritik för att vara en nationell skam. Frågan var hur detta kunde ske i ett land som internationellt är berömt för rättvisa och alla människors lika värde. 

Sveriges romregister uppdagades redan 2013 av Niclas Orrenius på DN. Den svensk polis hade, precis som den norska, upprättat ett olagligt register som innehöll totalt 4.029 människor spridda över hela Sverige. Registret ansågs som värdefullt av polisen, och det användes i polisarbetet och var öppet för ett stort antal anställda. Över tusen av de registrerade var barn. Anledningen till att barnen hade förts in var att de har fötts i romska familjer. Registret visade inte på brottslighet utan var i huvudsak ett etniskt register. Det handlade om en kartläggning av släktband: ett biologiskt baserat register.    

– Men trots det har nu norsk polis begått samma vanvett, avslutar Hans Caldaras.

Linda Lundqvist, ordförande i föreningen RUNG menar att:

– Det här är ett betydligt mer omfattande register än det svenska. En opolerad rasism som uppdagades helt enkelt för att de inte ens har vett att skämmas. I en tid när poliser får mer och mer befogenheter är sådana här register oerhört allvarliga.

Fakta

I Norge skiljer man på de olika grupperna resande (tater) och romer. Registret som uppdagats i Norge handlar om den gruppen som kallas romer i Norge. Hur många som tillhör gruppen romer i Norge är osäkert, men det kan vara mellan 500 och 750. De flesta av dessa romer bor i Oslo. Källa: udir.no

redaktionen@dikko.nu


Att vara en oberoende tidning kostar pengar därför använder vi oss av crowdfunding. Det innebär att människor med små eller stora summor hjälper till att finansiera vår verksamhet. Magasin DIKKOs insamlingen sker via swish: 123 242 83 40 eller bg: 5534-0046

Vill du annonsera eller sponsra, synas eller höras i våra media?
Kontakta oss på redaktionen@dikko.nu
eller ring 0768 44 51 61

IBAN: SE19 9500 0099 6042 1813 4395
BIC: NDEASESS