Detta är en insändare. Det betyder att en läsare har skickat in texten för publicering. Innehållet är insändarskribentens egen uppfattning.
Jeg er medlem av flere Reisende relaterte grupper på Facebook. Noe som mange med Tater bakgrunn kanskje er. I disse gruppene deles opplevelser, informasjon fra og til myndighetene, samt mye hjelp til å finne sine slektninger. Fra tid til annen blir det selvfølgelig diskusjoner også, som stort sett er forfriskende, og noen ganger også meget belærende. Positive greier.
Jeg var nylig involvert i en diskusjon som tok en ganske så stygg vending. Det endte med en del stygge person angrep, beskyldninger, og mistenksomgjøring. Det eskalerte til noe som bare kan omtales som en ganske så feig flokkmentalitet av mange medlemmer i den gruppen. Hva i alle dager skjedde for at dette utviklet seg i den stygge retningen, og så fort?
Det hele begynte med at et av medlemmene stilte et todelt spørsmål som dreide seg om å spore noen av sine slektninger, for å få bekreftet eller avkreftet hvorvidt de hadde Tater bakgrunn. Og den andre delen var at personen hadde hørt uttrykkene Supertater, hel-tater og halv-tater. Videre mente medlemmet at det burde ikke spille noe rolle, da vi alle i gruppen hadde noe eller mye tater i oss, siden vi kom fra samme opprinnelsen, som er nord i India et sted.
Jeg la inn et svar om at jeg var enig i at Supertater, hel og halvtater var merkelige uttrykk, for vi er hva vi er, uansett hvor mange tatere vi har blant slektningene våres. Videre sa jeg at uansett om en ville kalle seg for “hel-tater”, var det umulig for oss å klare å spore slekten så langt tilbake, og bevise at en var 100% av taterslekt. Videre sa jeg at bare det at vi, som tilhører et folkeferd som i hundrevis av år ble sett på som den laveste “kasten” i samfunnet, skal begynne å prate om hvem som er helt tater eller halvt tater, er jo absurd.
Og da begynte bråket. Det tok helt av.
Den ene etter den andre kastet seg på og fortalte i klare ordelag at de var fullt ut tatere for begge foreldrene var tatere. En merkelig atmosfære begynte å forme seg, med folk som rett og slett ble forbannet over at jeg hadde vert så frekk å påstå at det ikke var så lett å bare kalle seg 100% tater, hvis det betydde at en var kun av reisende slekt. Folk ble så forbannet over uttalelsen min at noen begynte å slenge personlig dritt.
Jeg prøvde å forklare at for det første, så er det likegyldig for meg om noen er hel eller halv tater. Spiller ingen rolle. Men de som kaller seg, med sin snobbete arroganse mer tater enn andre, burde jo forstå at i løpet av hundrevis av år, så har jo all slags folk blitt blandet inn i genene våres. Hvis ikke ville vi vert lettere innavlet nå. Et folk som utvandret for mange hundre år siden har jo selvfølgelig fått inngiftet noen av de lokale menneskene ettersom man flyttet seg fra region til region. Noe som absolutt alle forfatterne og forskerne er enige om. Så for å summere det opp, selv om begge foreldrene var reisende, vet en ikke om for eksempel alle oldeforeldrene var det, osv. Ergo, det er ingen vits i å kalle seg “hel tater” eller “halv tater“.
Og nå brøt helvete løs, for å si det mildt. Drittslengingen økte i omfang, og personangrepene ble enda mer personlig, med flere av medlemmene som sammen begynte å spotte meg, og mer eller mindre mobbe meg i Forumet. Det endte med at et par stykker kastet ut ideen om at jeg var nok ikke av noe reisende slekt selv, noe som selvfølgelig flere kastet seg på. Du store all verden! Hitler sitter sikkert et eller annet sted nede i Helvete å flirer, hvis han observerer hvordan de som han kalte “Undermennesker”, har begynt å diskutere om man er helt eller halvt av noe.
Heldigvis har jeg hatt hjelp av en fantastisk person til å spore mine slektninger, meget langt tilbake i tid. Og det viser seg at jeg har reisende tilbake i begge leddene (foreldrene mine sine forfedre på begge sider) som kan spores ved utdrag av kirkebøker, fengselsprotokoller, historikere, og andre myndigheters arkiver. Så da jeg presenterte en liten liste med mye kjente familienavn av Reisende slekt, ble det mer eller mindre stille. Men det burde ikke være nødvendig for meg å legge ved en slik liste.
Så hva sitter jeg igjen med her, etter denne erfaringen?
For det første, da jeg begynte å bli mer seriøst interessert i mine forfedre, og deres kultur, leste jeg alt jeg kom over. Og jeg så flere steder at det ble skrevet at de Reisende aldri har klart å organisere seg sammen i en stor (press)gruppe, da de driver med alt for mye krangling blant dem selv.
Det andre som jeg har lest en del om er også faktumet at det har vert ganske mye mistanker og undersøkelser om hvorvidt de forskjellige Tater organisasjonene har blitt styrt av en liten elite, der mistanke om nepotisme har blitt foreslått.
Personlig tor jeg at en annen ting som også spiller inn her, er vel at en slags nasjonalisme har sneket seg inn blant folk og fe i gruppene. Akkurat som ellers i samfunnet. Uansett, aggressiviteten overrasket meg da en stort sett er vant med at gruppens medlemmer legger ut “det er fremdeles synd på oss” artikler. Så kanskje det var bra at jeg var katalysatoren for et mer aggressive utbrudd, istedenfor alle “BuHu” innleggene som stort sett dominerer.
Og husk, å være Tater (reisende) er ikke en rase, det er et folk (gruppe mennesker). Så en kan fint bli hundre prosent tater med bare en tater forelder.
Kai Odegard
redaktionen@dikko.nu
Att vara en oberoende tidning kostar pengar så vill du hjälpa oss med att betala vårt fika får du gärna swisha en slant till 123 242 83 40 eller bg: 5534-0046
Vill du annonsera eller sponsra, synas eller höras i våra media?
Kontakta oss på redaktionen@dikko.nu
eller ring 0768 44 51 61
IBAN: SE19 9500 0099 6042 1813 4395
BIC: NDEASESS
