Gjemt, men ikke glemt: Johan Alfred Olsen (1869-1947) og hans romske slektsarv

april 24, 2022 Kultur

For en liten stund siden skrev jeg en artikkeli i DIKKO hvor jeg reflekterte over min egen etniske identitet og min følelse av tilhørighet til romanifolket. Jeg er oppvokst med å høre at min mormor var av «taterslekt», altså romanislekt. I artikkelen diskuterte jeg både min mormors offisielle far, som hun vokste opp med, og den mannen som er blitt sagt å være hennes biologiske far. Om sistnevnte – som jeg vil kalle F. – skrev jeg at han «antagelig [var] tippoldebarn av en romskii kvinne som vokste opp som adoptivdatter hos fastboende husmannsfolk i en bygd i Dalsland i Sverige».

Denne lille setningen oppsummerer flere års slektsgranskingsarbeid. Etter at artikkelen ble publisert på DIKKO bestemte jeg meg for at resultatene av dette arbeidet burde bli sammenfattet i en egen slektshistorisk artikkel.

Jeg tar utgangspunkt i Fs morfar, Johan Alfred Olsen, som til daglig ble kalt Alfred. Han var født i 1869 i Asker vest for Oslo, og døde i 1947 i Oslo by. Av yrke var han snekker, og han var blant annet ansatt på Frydenlunds bryggeri.

Johan Alfred Olsens slektsopphav på farssiden begynte som et stort mysterium, et mysterium som ved første øyekast fremstod som uløselig. Gjennom omstendelig gjennomgang av relevante kilder, god hjelp fra andre slektsforskere, samt grundig bruk av eliminering, har det likevel latt seg gjøre å formulere en teori om hvem Johan Alfreds far og farmor var. Dersom min slektsforskning er korrekt, var Johan Alfreds farmor, Amalia Victoria, en romani-kvinne som i spedbarnsalder ble bortsatt til oppfostring hos fastboende husmannsfolk i Brålanda i Dalsland. Hun kom, som vi skal se, fra en gammel romsk familie med røtter blant finske kalé, tysk-franske sinti, og skandinaviske resanderomer.

Et viktig mål med denne artikkelen er å illustrere noen metoder som kan være nyttige for å komme seg forbi brick walls i slektsforskningen, særlig når man forsker på fattige, marginaliserte personer som flyttet mye på seg. Jeg har også hatt et ønske om å dokumentere en historie og en slektsarv som lenge har vært skjult for verden omkring, men som likevel aldri har vært helt glemt.

Hvem var Johan Alfred Olsens far?

Johan Alfred Olsen ble født 6. april 1869 på Skaugumeie i Asker, altså en husmannsplass som tilhørte Skaugum gård. Dåpen fant sted i Asker kirke 20. juni samme år.iii Foreldrene står oppført som «Pige Martine Johnsdr og Ungkar Svenske Ole Andersen. Begge paa Skaugumeie».

Martine Johnsdatter var født 19. desember 1845 og døpt i Asker 11. januar 1846.iv Et oldebarn av Johan Alfred mener at hun var født i Stranda på Sunnmøre, så fødestedet er noe usikkert. I offentlige dokumenter står det imidlertid alltid Asker som fødested. Martines foreldre heter John Jørgensen Dikemark og Karen Hansdatter. John var født i 1815 og ble døpt i Asker,v men står også med Røyken som fødested.vi Karen, født 1819, kom fra en slekt litt utenom det vanlige: Faren hennes, som vokste opp som fosterbarn. var utenomekteskapelig sønn av en soldat som på ulike tidspunkter oppholdt seg i Tønsberg og Fredrikstad. Karens mor, på sin side, var datter av en kvinnelig vertshuseier på Bærums Verk.

Jeg har hittil ikke funnet en eneste gårdbruker blant Karens aner. Dette, kombinert med familiens hyppige flyttinger (muligens så langt som til Sunnmøre), har fått meg til å lure på om Karen kan ha vært av romanislekt. I så fall var Johan Alfred Olsen av romanislekt både på fars- og morssiden. Jeg har imidlertid ikke funnet noe konkret belegg for noen romsk kobling i Karens familie. Det er kanskje mer sannsynlig at Karens familie var reisende av ikke-romsk opphav, eller at familien rett og slett var ekstremt fattig og levde en marginal og omflakkende tilværelse gjennom flere generasjoner.

I folketellingen 1875 finner vi Johan Alfred Olsen som pleiebarn hos sin morfar i Drammen.vii Johan Alfreds mormor Karen dør en gang mellom 1858 og 1875, og Martines far John gifter seg på nytt med Maren Danielsdatter (født 1821). John og Maren bor på Strømsø fattighus i folketellingen 1885viii og fortsetter å bo der fram til Johns død i 1893.ix I 1891 jobber han som bud på fiskebrygga i Drammen. Martine gifter segx i Asker i 1872 med Gustav Linqvist (Lindkvist) fra Vänersborg, men hun dør allerede 29. januar 1876 i Asker, så vidt 30 år gammel. Gustav gifter seg på nytt 8. oktober 1876 med Synnøve Olsdatter i Nes i Hallingdal,xi og de får sønnen Thorxii som senere blir bonde på gården Bentehaugen sør for Nesbyen.xiii

Vi vet med andre ord ganske mye om Johan Alfred Olsens mor Martine. Vi kjenner godt til hennes livsløp og familiebakgrunn og menneskene som stod henne nær. Men hvem var Johan Alfreds far, Ole/Olaf Andersen? Vi vet at han var svensk, og at han var ugift ved Johan Alfreds fødsel. Han må ha vært i Asker-området i perioden da Johan Alfred ble unnfanget (mulig tidsrom:xiv 6. juli – 21. juli 1868). Utover dette fremstår Ole/Olaf Andersen som et mysterium. Han finnes ikke i Asker i folketellingene 1865 eller 1875.xv

Eliminering av farskandidater

En mann på jakt etter arbeid vil ha hatt gode grunner til å bli værende i Asker-området fra 1869 og framover, ettersom det var da Drammensbanen ble bygd. Kongsbergbanen Hokksund-Kongsberg (som går gjennom Eiker) ble bygd 1868-1871. Det var altså litt av en industriell boom i dette lokalområdet på den tiden da Johan Alfred Olsen ble født.

Dersom det er slik at Johan Alfreds far Ole/Olaf Andersen ble værende i distriktet – noe som virker sannsynlig – vil jeg anta at han i så fall giftet seg lokalt en gang i perioden 1869-1880. Jeg har derfor gjennomgått alle vielser i Asker, Bærum, Hurum, Røyken, Strømsø, Bragernes (inkludert Åssiden), Lier og Eiker i perioden f.o.m. 1869 t.o.m. 1880 og sett på navnene på alle brudgommene. Det finnes faktisk flere O.A. fra Sverige blant disse. De fleste kan imidlertid elimineres som kandidater til å være Johan Alfred Olsens far. Jeg skal nå gå gjennom alle sammen i tur og orden.

En svensk Oluf Anderson, født 1838 i Dalsland, gifter seg i Strømsø i 1870.xvi Han kalles imidlertid «enkemand, Skibstømmermand», og passer dermed svært dårlig med vår ugifte tjener/(ufaglært?) arbeider Ole/Olaf Andersen. Skifteattesten fra byfogd Selmer er datert 11. februar 1870, noe som betyr at Oluf høyst sannsynlig var gift – og godt etablert i Strømsø – da Johan Alfred ble unnfanget.

En svensk Oluf Andersen, født ca. 1839, gifter seg i Røyken i 1874.xvii Han er fra Köla i Värmland, og sønn av Anders Nilsen. Denne O.A. er eliminert som kandidat. Han må nemlig være identisk med én av to personer. Disse to er de eneste Olof som er født i Köla f.o.m. 1838 t.o.m. 1841 med far Anders Nilsson. Ingen av disse kan være identiske med Johan Alfred Olsens far.

Den ene O.A. fra Köla kommer fra et sted som heter Ö. Elgestad. Ham har jeg fulgt gjennom en rekke kilder.xviii Jeg sporer ham fram t.o.m. 1865, og kan ikke finne ham utflyttet fra Köla f.o.m. 1865 t.o.m. 1869. Jeg finner to O.A. utflyttetxix som er født omtrent på riktig tid, men husforhør viser at ingen av dem er O.A. fra Ö. Elgestad. Fedrene heter nemlig ikke Anders Nilsson. O.A. fra Ö. Elgestad ser altså ut til å ha blitt boende i hjembygda.

Den andre O.A. fra Köla kommer fra et sted som heter Hohle, og også ham har jeg fulgt gjennom en rekke kilder.xx Denne O.A. flytter faktisk til Christiania, men flyttingen skjer ikke før i mars 1869,xxi og husforhøret har ingen arbeidsattest for tidligere dato. Dette betyr at denne O.A. antagelig er identisk med ham som gifter seg i Røyken i 1874, men at han kom til Norge for sent til å kunne være far til Johan Alfred Olsen.

En svensk Olaf Andersson, født 1850, gifter seg i Asker 1878.xxii Han var imidlertid i Sverige så sent som i 1877 og er dermed antagelig ikke vår Olaf, med mindre han var i Asker og dro tilbake til Sverige igjen. Men ettersom både han og kona er født på samme sted, ser det snarere ut som at de begge innvandret til Norge sammen, en gang etter 1877.

Jeg kom også over en en svensk Olof Anderson, født 1852, som gifter seg i Nedre Eiker i 1881xxiii – riktignok ett år etter perioden jeg egentlig søkte i, men likevel relevant. Denne Olof står imidlertid som konfirmert i Sverige i 1868, noe som i seg selv gjør ham til en dårlig kandidat til å være Johan Alfred Olsens far (da det vil ha gitt ham svært kort tid til å komme seg til Asker). Det står også at han sist gikk til alters i Sverige, og dersom han er Johan Alfred Olsens far (og ikke reiste tilbake igjen til Sverige etterpå), vil det bety at han ved vielsen i 1881 ikke hadde mottatt nattverd på 11 eller 12 år, noe jeg anser som ekstremt usannsynlig.

Dermed står vi til slutt igjen med én kandidat som ikke er eliminert. Denne kandidaten er Olof Johan Andersson Grönqvist, født 7. juni 1849 i Brålanda, Dalsland, Sverige, sønn av Anders Jansson og Amalia Victoria Olsdotter på Bön.xxiv Han gifter seg i Eiker i 1876 med Maren Gurine Andersdatter.xxv De får flere barn sammen,xxvi før Olof Johan dør 18. august 1891 på Bragernes i Drammen, bare 42 år gammel.xxvii

Hva vet vi om Olof Johan Andersson Grönqvists liv i Norge? Kan han være Johan Alfred Olsens far?

I husforhøret 1866-70 for Brålandaxxviii ser vi at Olof Johans bror Johannes har arbeidsattest datert 6.4.1866 og melder formell flytting til Norge i 15.2.1867. Olof Johan har arbeidsattest datert 27.3.1868, og melder formell flytting til Norge 31.12.1868. Dessverre ser det ikke ut til at Olof Johans arbeidsattest bevart (jeg har gått igjennom alle bilag til flyttelistene i Brålanda for året 1868 uten å finne den der), men kombinasjonen av arbeidsattest og flytting til Norge kort tid senere gjør det nærliggende å tro at både Johannes og Olof Johan var i Norge på midlertidig arbeid før de flyttet formelt.

Vi vet at Johannes var i Sande i Vestfold den 29.3.1868, da hans datter Anna Jørgine ble døpt.xxix Johannes bodde senere i Drammen, og Olof Johan slo seg også ned rett vest for Drammen etter hvert. Vi kan anta at Olof Johan kom for å arbeide i samme område som sin bror. På vei fra Brålanda til Vestfossen/Drammen/Sande-området må Olof Johan ha passert Asker. Han kan også ha reist tilbake til Asker etter å ha vært lenger sør og vest – avstandene er ikke store. Vi kan uansett med stor sannsynlighet plassere Olof Johan Andersson Grönqvist i riktig område i tidsrommet da Johan Alfred Olsen ble unnfanget.

Yrkene stemmer også overens. Vår Ole/Olaf Andersen var tjener og arbeider. Det var også Olof Johan Andersson Grönqvist. Vår Ole/Olaf Andersen kalles tjener ved sønnens vielse i 1889. Da Olof Johan Andersson Grönqvist flyttet til Norge 31.12.1868 var han nettopp tjener (dräng). Vår Ole/Olaf Andersen kalles arbeider ved Johan Alfreds konfirmasjon i 1884.xxx Olof Johan Andersson Grönqvist omtales også som arbeider f.o.m. hans vielse og fram til hans død (han jobbet tydeligvis med litt forskjellige ting, for i folketellingen 1. januar 1891 kalles han sagarbeider, men når han dør 18. august samme år kalles han tomtearbeider). Johan Alfred vokser opp med sin mor og morfar, men har kanskje noe kontakt med sin far (dersom vi antar at han er identisk med Olof Johan Andersson Grönqvist), ettersom han ved konfirmasjonen i 1884 er klar over at faren på dette tidspunktet er arbeider. Ved vielsen i 1889xxxi oppgir Johan Alfred at faren er tjener, slik også moren Martine var da Johan Alfred ble unnfanget og født.

Vi vet altså at vår O.A. jobbet som tjener og arbeider. Siden moren Martine var tjener da Johan Alfred ble født (og også fordi arbeider kan anses som en mer stabil yrkestilværelse enn tjener), virker det sannsynlig at O.A. først var tjener og deretter arbeider – akkurat som Olof Johan Andersson Grönqvist.

Med mindre det fantes en «spøkelsesaktig» O.A. fra Sverige i samme område, som ikke la igjen ett eneste spor i norske kirkebøker, er det etter mitt skjønn ingen annen mulighet enn at vår Ole/Olaf Andersen er identisk med Olof Johan Andersson Grönqvist. Det virker usannsynlig at det skulle finnes mange flere (og ellers ukjente) svenske O.A. i samme område, da 1868 var helt i begynnelsen av den store svenske innvandringsbølgen til Norge. Asker og omegn ligger heller ikke rett ved svenskegrensa, og vil antagelig ikke ha vært det aller første området svenske arbeidere dro til. Det er heller ingenting åpenbart som tyder på at vår O.A. er identisk med noen av de seks ugifte, svenske O.A. som var bosatt i Kristiania eller Aker i folketellingen 1865. Ingen av disse ser ut til å være flyttet vekk i folketellingen 1875, men ser ut til å ha vært fast basert i Kristiania og Aker. Johan Alfreds mor Martine ser ikke ut til å ha hatt noen forbindelser til Kristiania eller Aker. Hennes forbindelser gikk snarere i motsatt retning, mot Drammen (der foreldrene hennes bodde) og Røyken (der faren hennes angivelig var født).

Min konklusjon er at Johan Alfred Olsens far høyst sannsynlig var Olof Johan Andersson Grönqvist. Ett mulig scenario er at Olof Johan var noen måneder i tjeneste på Skaugum våren og sommeren 1868 for å skaffe penger til reisen videre sørover til broren Johannes, og ble kjent med Martine Johnsdatter der. Et annet mulig scenario er at Olof Johan var fast basert i Asker sommeren 1868. Et tredje mulig scenario er at han kun var en svipptur innom Asker i juli 1868, enten fordi han hadde et ærend der, eller fordi han var på vei til f.eks. Oslo.

Amalia Victoria Roos, et romsk fosterbarn

Foreldrene til Olof Johan er Anders Jansson Grönqvist fra Frändefors, og Amalia Victoria Olsdotter fra Brålanda. I denne delen av artikkelen skal jeg fokusere på Amalia Victorias slektsbakgrunn.

Amalia Victoria hadde en litt uvanlig start på livet. Hun ble født 23. august 1822 og døpt 26. august i Brålanda, og hun het opprinnelig ikke Olsdotter. Dåpsoppføringenxxxii viser at hun var datter av «resande personen Anna Maria på Asmundebyn». Farens navn er ikke nevnt i det hele tatt. Anna Maria står uten etternavn, og vi mangler dermed et viktig spor for å kunne finne ut mer om Amalia Victorias slektsopphav bakover.

I husforhøret 1819-24 finner vi Amalia Victoria som «Foster-Dotter» hos bonden Olof Nilsson og kona Maja (egentlig Maria) Nilsdotter på Bön i Brålanda.xxxiii Her bor hun også i husforhøret 1824-28,xxxiv og senere. Etternavnet Olsdotter peker altså tilbake på fosterfaren.

Hvem var den reisende personen Anna Maria som står oppført som Amalia Victorias mor ved dåpen? I husforhøret for Brålanda 1820-24 bor det ingen slik person på Asmundebyn. Dette bekrefter at Anna Maria ikke var fast bosatt i bygda, men kun på gjennomreise. Amalia Victorias dåpsvitner var fra Nykulla og Vimmerby.

Anna Maria kalles «resande personen», og jeg går derfor ut fra at hun var av den etniske gruppen resande, altså romanifolket. Personlig kan jeg aldri huske å ha sett en persons reisende livsførsel bli lagt vekt på i en dåpshandling med mindre det er snakk om romanifolk. Koblingen til Vimmerby – et sted der romanifolk tidlig var integrert i lokalsamfunnet – styrker antagelsen om at Anna Maria var romani.

Vet vi om noen romani-kvinne ved navn Anna Maria i riktig geografisk område på den tiden da Amalia Victoria ble født? Anna Maria er et vanlig navn, og man skulle kanskje tro at det levde mange romani-kvinner med dette navnet i Dalslands-området i 1822. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Jeg har undersøkt saken sammen med de lokalkjente slektsgranskerne M.B. og B.M.N., og vi har kun funnet to reisende Anna Maria’er i riktig område på riktig tid.

Den ene er Anna Maria Korsgård (kalt «Svarte Maja»), født 10. august 1782 i Uddevalla, som levde sammen med Andreas Reinholdsson Roos. Anna Maria Korsgård bodde imidlertid på samme sted med samme partner i mange år, og fikk mange barn med ham mellom 1809 og 1827 som alle var født i Magra socken i Västergötland.xxxv Det virker usannsynlig at Anna Maria Korsgård skal ha reist til et annet sogn for å døpe ett tilsynelatende tilfeldig barn midt i søskenflokken. B.M.N. (som selv er etterkommer av Anna Maria Korsgård) tror ikke at den Anna Maria som er mor til Amalia Victoria i Brålanda er identisk med Anna Maria Korsgård, og jeg er tilbøyelig til å være enig.

Den andre mulige kandidaten er Anna Maria Holm, født ca. 1777-1781, som var gift med hestehandler og hesteskjærer Wilhelm Roos, bror av Andreas Reinholdsson Roos. Dette paret er det forsket og skrevet mye om i ulike slektsfora.xxxvi De bodde blant annet i Naverstad,xxxvii som ifølge M.B. er det «sentrumet» for reisende folk som ligger nærmest Brålanda. Det virker dermed sannsynlig at vår Anna Maria kan ha kommet fra Naverstad eller hatt en eller annen form for tilknytning dit, og dette taler i seg selv i favør av at vår Anna Maria er identisk med Anna Maria Holm. Men ikke nok med det: Anna Maria Holm og Wilhelm Roos hadde faktisk også tilknytning til områder enda nærmere Brålanda. Datteren Annicka flytter fra Naverstad til Rölanda i Dalsland i 1830. Anna Maria hadde også en søster Beata som ble født i Vänersborg i 1784, og en annen søster Sofia Albertina som bodde i Frändefors fram til 1812. Frändefors ligger rett ved siden av Brålanda.

I husforhøret for Naverstad 1831-38 står det en kommentar om Anna Marias datter Annicka: «Skall hafva 2nde barn som härstades icke blifvit angifvit». Kommentaren er datert 18. januar 1831. Formuleringen, og det faktum at ingen av de to barna bor samme med Annicka i husforhøret, tyder sterkt på at barna var satt bort til oppfostring hos andre. Kan det hende at Amalia Victoria var ett av disse barna? Annicka ble født 15. februar 1808 og døpt i Göteborgs garnisonsmenighet.xxxviii Ved dåpen staves navnet Annicka (ikke Annika, som i husforhøret), og det er denne stavemåten jeg vil holde meg til i denne artikkelen. Dersom hun var mor til Amalia Victoria, må hun altså ha vært 13 år gammel da hun ble gravid og 14 år gammel da barnet ble født. Dette er ekstremt ungt, men ikke uhørt.

Jeg tror at den Anna Maria som står som mor til Amalia Victoria i Brålanda i 1822 er identisk med Anna Maria Holm. Dersom hun var Amalia Victorias mor, var hun i så fall en eldre mor (41-45 år gammel) som levde i fattige kår, og et valg om å sette bort barnet til fosterforeldre ville dermed vært forståelig. Magefølelsen sier meg likevel at det er mer sannsynlig at det var Annicka som var Amalia Victorias biologiske mor. Kommentaren om Annickas to barn i husforhøret 1831-38 er såpass spesiell, og passer så godt med omstendighetene rundt Amalia Victorias fødsel og dåp, at jeg har vanskelig for å se det som et sammentreff. Dersom Amalia Victoria faktisk var datter av Annicka – som jo bare var et barn selv på det tidspunktet da Amalia Victoria ble født, og ikke ville ha hatt noen mulighet til å forsørge den nyfødte datteren – fremstår bortsettingen som en nødvendig utvei. I et slikt tilfelle vil det også ha vært naturlig at det var Anna Maria som tok med seg datterdatteren for å bli døpt og bortsatt, mens Annicka lå hjemme og hvilte seg etter fødselen. Som vi har sett, ble Amalia Victoria døpt da hun bare var tre dager gammel.

Uansett om Amalia Victoria var Annickas datter eller lillesøster, vet vi svært mye om hennes slektshistorie. Amalia Victorias opprinnelige etternavn var Roos.xxxix Hennes sannsynlige morforeldre, Wilhelm Roos og Anna Maria Holm, giftet seg omkring 1804,xl kanskje i en form for uformelt samvetsäktenskap. Anna Maria hadde tidligere vært gift med Wilhelms eldre halvbror Peter.xli Wilhelm jobbet som omreisende hestehandler og vallackare (hesteskjærer), og hadde borgerskap i de vestsvenske byene Kungälv, Laholm og Kungsbacka.

Den 2. februar 1821 ble det begått væpnet ran i Kville sogn i Bohuslän, og følgende etterlysning ble kunngjort:

Natten till den 2:dra dennes kom 3 okända karlar in på hemmanet Nyborg, Vrems säteri, Kville socken, Göteborgs län, och släckte det brinnande ljuset samt angrep sönerna i huset, Lars och Peter med knivar. De tillfogades flera farliga sår, men när de ropade på hjälp, tog angriparna till flykten och efterlämnade 2 gamla hattar och 2 stora käppar. Två av dem var gråklädda och den tredje blåklädd. Man förmodar att anföraren varit hästskojare Wilhelm Roos.

Uppsala den 24 februari 1821 J A CARLSSON A WISTRANDxlii

Det må være vår Wilhelm det er snakk om her.

I årene som fulgte fortsatte han å leve på kanten av datidens lovverk. I domboken fra Barne herredsrett 1830 kan vi lese at hesteskjærer Wilhelm Roos og hustru Anna Maria ble anklaget for tyveri, ulovlig omstreiferi og hekseri.xliii Husforhøret for Naverstad 1831-38 opplyser at paret ble tiltalt for tyveri nok en gang i 1831.

Anna Maria Holm var datter av Johan Henrik Holm (1751-før 1812) og Annika Hultqvist (ca. 1757-1791).xliv Anna Maria stammet fra svært gamle norske/svenske reisendeslekter, i tillegg til slekter som innvandret fra Tyskland via Danmark til Sverige på 1600- og 1700-tallet (Reiner/Rejnart, Frantzwagner) og som kan karakteriseres som sinti. Den tyske historikeren Ulrich Opfermann har skrevet om sinti-slekter i Sverige,xlv og nevner blant annet Reiner/Rejnart-slekten. Denne slekten har også brukt et annet etternavn, nemlig Lagerin eller Laurin, som ifølge Opfermann er en forvanskning av La Guarraine, et kjent sinti-slektsnavn fra Lorraine i dagens Frankrike.

Wilhelm Roos var på sin side sønnxlvi av Andreas Reinhold Eriksson Roos (1752-1829) og Sibylla Klarin (1761-1794),xlvii som begge var født i Finland og tilhørte gruppen kalé (finske romer). Selve Roos-slekten stammer fra en mann ved navn Erik Rosch, som i 1787 hevdet å være «konge» over romanifolket i Finland. Erik var Amalia Victorias oldefar eller tippoldefar.xlviii Wilhelm og Anna Maria var faktisk i slekt, ettersom begge stammet fra sinti-slekten Reiner/Rejnart. Anna Marias mormor Florentina Reiner var søster av Wilhelms mormors mor Christina.

Vi ser altså at Amalia Victoria stammet fra en internasjonal blanding av ulike romske grupper med dype røtter i Finland, Sverige, Tyskland og Frankrike.

Gjemt, men ikke glemt

Hvordan gikk det med Annicka Roos? Slektsforsker Lilian Rosenheimer har kartlagt hennes videre liv og etterkommere.xlix Annicka ble gift to ganger, først med vandrende hesteskjærer Karl Didrik Hultqvist (1808-1832), og deretter ca. 1834 (i samvetsäktenskap) med løsdriveren Karl Magnus Björner, som var født i 1807 og døde i 1876 mens han sonet en livstidsdom på Landskrona straffängelse. I 1835 var paret titalt for ran i Sunninge i Bohuslän, og Annickas foreldre, Wilhelm og Anna Maria, ble etterlyst som vitner.l

Annicka og Karl Magnus fikk barna Johan Petter Karlsson Björner (født 1835 i Göteborg, død ved selvmord 1853 i Vänersborgs cellfängelse) og Johan Alfred Björner (født 1840 i Hössna, død 1922 på Falköpings lasarett), som jobbet som blikkenslager og hestebytter. Annicka selv dør på Göteborgs kronospinnhus («arbeidsfengsel» for kvinnerli) i 1850. Sønnen Johan Petters selvmord ble omtalt i avisen Folkets Röst, 8. januar 1853, hvor han ble beskrevet som «af zigenarefamilj».

Inntrykket man får av familien var at de var svært vanskeligstilt. Wilhelm Roos, Anna Maria Holm, Annicka Roos, Karl Magnus Björner, Johan Petter Björner og Johan Alfred Björner levde i en så ekstrem grad av utenforskap at de måtte stjele, og av og til bruke våpen, for å overleve fra dag til dag. Selve livsstilen deres, det vandringslivet som nok ikke var helt selvvalgt i utgangspunktet, var i seg selv definert som en forbrytelse. Familien Roos/Björner fikk livene sine begrenset og gjennomgikk traumatiske opplevelser på grunn av den undertrykkende behandlingen romer som gruppe ble utsatt for av staten og storsamfunnet. Det at de fleste av dem likevel holdt ut, vitner om en nærmest ufattelig motstandsdyktighet og livskraft. De var ekte survivors i alle ordets betydninger.

Hvordan gikk det med Annickas bortsatte datter? Amalia Victoria hadde, etter alt å dømme, en god barndom. I husforhøret for Brålanda 1829-33 står det en kommentar under Lefnads- och Sjukdoms-Omståndigheter: «Amalia uptagen nästan som eget Barn».lii Amalia Victoria ble altså i praksis adoptert av Olof og Maja på Bön. Den 8. januar 1842 giftet hun seg med snekkeren Anders Jansson Grönqvist (1815-1866) fra nabosognet Frändefors. Han var sønn av Jan (Jean) Svensson og Karin Andersdotter. Jan var bonde på Björnerud i Frändefors, og ser ut til å ha vært en fargerik figur; han ble i 1829 dømt for «fylleri och skrikande å allmän landsväg».liii

Hadde Amalia Victoria kontakt med sin biologiske familie? Vi vet ikke med sikkerhet at hun hadde det, men det virker sannsynlig. Hun hadde tross alt nære familiemedlemmer som bodde og reiste i samme område som hun selv bodde i. Vi kan i det minste gå ut fra at hun kjente til sitt romske opphav, og det kan godt tenkes at hun også hadde et utseende som skilte seg ut blant bygdefolket i Brålanda.

Amalia Victoria levde til hun ble 80 år gammel, og døde i Brålanda 14. november 1902. Hennes levetid overlappet dermed med levetiden til både sønnesønnen Johan Alfred og flere av hans barn. Som vi har sett, er det høyst tenkelig at Johan Alfred hadde kontakt med sin far Olof Johan under oppveksten i Drammen. Alt tatt i betraktning er det mulig, kanskje til og med sannsynlig, at aspekter ved romsk kultur overlevde i familien helt til Johan Alfreds tid og enda lenger.

Tanker til slutt

Det antas ofte at dersom en person i fortiden ikke eksplisitt er omtalt som noe annet, må personen per definisjon ha tilhørt landets etniske majoritetsbefolkning. Historien om Johan Alfred Olsen og hans romske slektsarv viser oss at dette ikke nødvendigvis er korrekt. I verste fall kan grunnantagelsen om homogenitet bidra til usynliggjøring av etniske minoriteter ikke bare i enkeltstående slektstrær, men i historieformidling mer generelt.

Faktum er at både Sverige og Norge alltid har vært flerkulturelle samfunn, og selv om minoritetene til tider ikke alltid har vært like lette å få øye på, har de likevel vært til stede overalt, også i geografiske områder som ofte omtales som homogent etnisk norske eller svenske. Dette mangfoldet må ikke glemmes, men tvert imot løftes som en del av vår felles historie og arv som samfunn – en arv som gjør oss bedre i stand til å navigere vår moderne, multietniske og stadig mer mobile tilværelse.

Miriam Aurora Hammeren Pedersen
redaktionen@dikko.nu

Slektslinjen:

1. Wilhelm Roos, omreisende hestehandler og hesteskjærer, født ca. 1775-1780,

gift ca. 1804 med Anna Maria Holm, født ca. 1777-1781.

Wilhelm og Anna Maria stammet fra gamle romske slekter i Finland, Sverige, Tyskland og Frankrike.

Anna Maria var tidligere gift (1798) med Wilhelms eldre halvbror Peter Roos (født 1766).

2. (?) Annicka Roos, født 15.2.1808 i Göteborg, død 1850 på Göteborgs kronospinnhus.

Fikk to barn utenfor ekteskap med ukjente fedre før 18.1.1831. Var senere gift to ganger.

3. Amalia Victoria Roos, født 23.8.1822 i Brålanda, død 14.11.1902 i Brålanda.

Gift 1842 med Anders Jansson Grönqvist (1815-1866). Det er uklart om Amalia Victoria var datter eller søster av Annicka Roos.

4. Olof Johan Andersson Grönqvist, født 7.6.1849 i Brålanda, død 18.8.1891 i Drammen, Norge.

Fikk barn med Martine Johnsdatter (1845-1876) fra Asker. Senere (1876) gift med Maren Gurine Andersdatter (født 1847) fra Eiker.

5. Johan Alfred Olsen, født 6.4.1869 i Asker, Norge, død 7.11.1947 i Oslo, Norge.

Oppvokst hos sin morfar i Drammen. Gift 1889 med Anna Pettersen (1870-1928) fra Lier.

Fotnot

Att vara en oberoende tidning kostar pengar så vill du hjälpa oss med att betala vårt fika får du gärna swisha en slant till 123 242 83 40 eller bg: 5534-0046

Vill du annonsera eller sponsra, synas eller höras i våra media?
Kontakta oss på redaktionen@dikko.nu
eller ring 0768 44 51 61

IBAN: SE19 9500 0099 6042 1813 4395
BIC: NDEASESS

Related Articles